Noen av de som betaler med kroner når de skal ha dagligvarer, eller følger litt med på nyhetsmeldinger, eller tilbringer hverdagen på en arbeidsplass eller skole, ønsker seg et mer menneskelig samfunn.

Hva ligger i den vendingen? Noen ganger går det an å få inntrykk av at definisjonen som brukes når det gjelder menneskelighet, er ‘meg’. Altså at noen av de som snakker om hva det er som er menneskelig, egentlig mener seg selv (eller måten de oppfatter seg selv på). Og at andre folk da ikke er menneskelig. Er dette, i så tilfelle, en nyttig definisjon av hva menneskene som art/raser egentlig er?

En måte å illustrere tenkemåten, kunne være å foreslå en familie, Hansen, som eier en katt. Familien Hansen oppfatter at deres katt, Mons, er en katt, men at katten til familien Svendsen lenger borte i gaten ikke er en katt. Fordi den som bor lenger borte i gaten kan sies å ha en personlighet som er annerledes, sammenlignet med egenskapene til katten Mons.

Et uttrykk sier at det er veldig vanskelig å løse et problem, hvis man ikke vet hva problemet er. De som ønsker seg et mer menneskelig samfunn, kan det tenkes at har forbedringspotensiale når det gjelder virkelig innsikt i hva menneskeartens forskjellige egenskaper er.

Løsningen

Religion og politisk ideologi har mange entusiastiske tilhengere. I sånne sammenhenger oppleves forskjellige former for mening og holdepunkter. Og der tilbys også idéer om hva mennesker egentlig er. Folkemassene, allmuen, kan som kjent av og til kjennetegnes av kortsiktig og overfladisk tenking.

At noe har oppslutning og er populært, trenger ikke nødvendigvis bety at det er av høy intellektuell kvalitet. Det kan nok være det, men man trenger ikke å tro at det nødvendigvis er det.

En tanke eller et faktum som kan gi et overraskende og forvirrende skifte av perspektiv, i livet som menneske, gjelder en viss del av det fysiske utseendet til arten: håret. Ja, noen har mer enn andre, men det er en annen sak. Biologisk sett er det nemlig på den måten, som mange antagelig ikke har tenkt så konkret på, at mennesket er en art som har lang pels på hodet. Dette er noe som menneskene faktisk deler med endel andre arter.

2026 kan det hende at ikke blir året der samfunnet blir mer menneskelig. Og det er en risiko, at veldig mange år kommer til å gå før et sånn skifte blir sett. Ihvertfall hvis kulturen og idéene i samfunnet bare seiler rundt oppå overflaten, og ikke får bedre tak i temaet menneskelighet.