For de som følger litt med på online samfunnsdebatt, er jo mye akkurat der preget av Amerika. Da har man visse begreper — og forsåvidt ‘memes’ — som er blitt kjent fra den kanten som kritiserer ‘mainstream media’ og den etablerte maktstrukturen. Mange podcastere, bloggere og så videre mener at kulturen og samfunnsstrukturen har kollapset litegrann de seneste 70 årene eller deromkring.

Noe av det som har blitt sett i Vesten — det vil altså si Norge, Europa, forsåvidt Australia og New Zealand, men ofte ledet an av Amerika — er at familien har gått fra å være samfunnets selvsagte ‘hjørnesten’, til å være i visse sammenhenger et nesten irrelevant hensyn. Her kommer Feminismen, via Staten, selvsagt inn, men i den der amerikanske samfunnsdebatten ser man også referanser til uttrykket ‘baby daddy’ og at det blandt negrene ikke er uhørt at en alenemor kanskje har ni barn, med ni forskjellige menn, og der ingen av fedrene er inne i bildet. Et annet uttrykk er ‘toxic masculinity’, og et såkalt venstreorientert begrep om at menn som sosiale figurer er uønsket.

Alternativet er selvsagt da Staten, der menn kommer inn bare på en indirekte måte, som Ansatte arbeidere, og som Skatteytere.

Blandt de etterhvert veldig mange, ofte kommersielt suksessrike, kanalene på YouTube, fins endel som er fokusert på å vise klipp fra merkelige hendelser fanget opp på gaten, nå som alle har videoopptaker i lommen. Det kan inkludere fysisk vold, generell respektløshet, telt-leirer av hjemløse i California, butikktyveri, usportslig adferd på foredrag eller debattmøter, og så videre. Da kan man se uttrykket ‘faderløs adferd’ (‘fatherless behavior’) om oppførselen fra folk som ser ut til å mangle god oppdragelse og folkeskikk.

Så, er mangel på folkeskikk og evne til å oppføre seg på en sivilisert måte, virkelig relatert til det at vesentlig flere nå har vokst uten en farsfigur tydelig tilstede i livet, sammenlignet med hvordan ting var på 1950-tallet? Det kan jo være interessant, å spekulere litt rundt det. Visse tall og statistikk ser jo ut til å peke i helt feil retning, selv om man riktig nok kan stille det spørsmålet om hvorvidt det skyldes reelle forandringer eller derimot skyldes at man er flinkere til å rapportere og registrere tilfeller.

Hvis samfunnskollaps og elendig kultur har blitt sett oftere de seneste tiårene, kan man sortere på henholdsvis kvinner og menn. Visst er der mange likheter mellom kvinner og menn, og der er også relevante forskjeller — fordi hjernen er en del av kroppen, og kroppen har noe å gjøre med forskjellige biologiske oppgaver. I naturen er det mannen som typisk tar noen av de tyngste og farligste jobbene. Nei, det betyr ikke at kvinnene ikke har jobbet, men at kvinnene har jobbet i det som har vært definert som ‘innenfor’, der mannens jobb altså var å skape en slags buffer mot ‘elementene’ — mot ville dyr og iskulde. Det vil altså si at kvinnen skulle motta noen tilpassete betingelser, vindtette husvegger, utstyr for å utføre visse husarbeidsoppgaver, og så videre.

Hvis man implementerer en ideologi om at mannen skal vekk, annet enn som en Ansatt i Staten eller Aksjeselskap, bryter man en sosial sammenheng som kanskje er viktigere enn man først skulle tro. Å vokse opp uten en klar og tilstedeværende farsfigur, kan da kanskje føre til, for kvinner, at ressursene som utgjør mye av de materielle og kanskje begrepslige betingelsene i livet, nå ser ut til å bare ‘oppstå’ — magisk. Man har ikke et fjes å knytte til ressursene og hvor de kommer fra, eller å assosiere sånt med. Det blir altså noe tilsvarende hvordan barn og moderne mennesker angivelig tror at melken ‘kommer fra butikken’. De vet ingenting om gården, fjøs, kyr eller melking. Eller transport til butikken. Da kan den grunnleggende og umiddelbare forstanden om sosiale sammenhenger og respekt, få et i mange sammenhenger ikke-eksisterende grunnlag. Resultatet kan bli det som med et annet amerikansk nett-begrep refereres til som ‘Karens’ — desorienterte kvinner med en uendelig opplevelse av rettigheter i alle sosiale sammenhenger.

For menn kan derimot ‘faderløs adferd’ være dårlig på en annerledes måte. Hvis den biologiske rollen til menn er å ta på seg tøffe og farlige arbeidsoppgaver, men moderne menn egentlig aldri har sett denslags modellert for seg, kan det også tenkes at sammenhengene mellom utførte sånne oppgaver og de som utfører de, blir utydelige, fjerne, teoretiske og vanskelige å få tak på. Da kan man få menn som ikke har en trygg oppfatning om hva som hører med til å oppfylle den rollen samfunnet, tradisjonelt, har behøvd at menn tar på seg. Disse moderne mennene blir kanskje ikke figurer som tar ansvar og opprettholder sosiale sammenhenger, på en måte som naturlig antagelig faller til menn heller enn til kvinner.

Og selv om kvinner absolutt kan ta ansvar og gjøre jobber, og også i praksis gjør det, vil helheten av den sosiale sammenhengen antagelig kollapse, sammenlignet med hvordan ting var i for eksempel året 1950, hvis mennene hverken påtar seg ansvar, eller krever sånne arbeidsvilkår som må henge sammen med sånt ansvar. De samfunnsmessige følgene kan være noe å tenke på en ekstra gang, for de som ønsker å se vekk fra mellommenneskelige relasjoner, og ønsker å legge til grunn at Staten og dens konstruerte papirstruktur representerer en ‘rettighet’. Det man vinner på én front, kan henge sammen med noe man taper på en annen. I lengden kan det være ansvarlig, å vurdere om summen virkelig viser en gevinst.

(Oppdatert: 27.04.2026)