La oss snakke litt om mennesker og tenking. Hvis du skulle gjette helt spontant, hvor stor andel av medlemmene av samfunnet rundt deg kaster seg på enkle løsninger? Generelt, innenfor praktisk talt alle slags sammenhenger, kan det se ut til at en kortslutning er ute og går mellom en helt underbevisst menneskelig natur og overfladiske tegn og symboler som oppfattes som selve svaret på diverse ønsker og behov. Med andre ord, det er sånn at mennesker har en eller annen slags hensikt, fordi de er levende vesener, og i jakten på å oppnå sine forskjellige mål blir mange fokusert på ting som bare ser ut som løsninger — og altså ikke er det.

Et eksempel kan være å kle seg som kjendiser fra Hollywood. Eller å drikke brus fordi man assosierer det med kule folk man har sett i reklamer, og underbevisst tenker at det antagelig er selve brusen som gjør at de er så kul. Eller kanskje man kjøper ny boxershorts og har en forestilling om at sånne magemuskler kommer med på kjøpet, som han i reklamen hadde. En annen type eksempel kan være en vitenskapsmann som har talent for matematikk, og bruker 40 år på en spesielt utfordrende utregning, kanskje med en sterk men underbevisst følelse av at dette vil redde verden. Noe lignende gjelder selvsagt også tilhengere av en gitt religiøs lære. Verdens problemer og deres løsning er å finne i læren, vil de kanskje ta for absolutt gitt.

Men mange religiøse mennesker vet ikke definisjonen på mange av ordene i læren de følger, og er innbyrdes uenige med andre tilhengere av samme religion, om hva det ene eller andre ordet betyr. Sånn er det antagelig også med politiske, ideologiske og kulturelle forestillinger: Vi kan bli presentert for begreper og praksiser som angivelig løser det ene eller andre problemet, og presentasjonen kan være formidlet på en måte som går ‘rett hjem’. Da kan mennesker også bli manipulert, nemlig av folk som har observert at mennesker ikke alltid analyserer, men at mennesker i mange tilfeller henger seg på overfladiske ’tilbud’ — uten å sjekke definisjoner, analyser og bakgrunnen for begreper som blir holdt frem.

I virkeligheten er ordet og tingen forskjellige og separate. Det går ikke an å ringe til mor med et utklippet bilde av en mobiltelefon. Å bare kalle seg ‘hellig’ eller ‘opplyst’, er å smykke seg og er å assosiere seg med noen løsning man kanskje ønsker seg i livet sitt. Men påstanden i seg selv gjør ikke at man dermed blir hellig eller opplyst. Men sånt kan det se ut til at folk driver med jevnlig. Og da har vi at mennesker har iboende, sterke og underbevisste agendaer fordi de er levende vesen, og samtidig forholder seg til verden på en overfladisk måte. Dette kan man kanskje kalle å ha et sterkt hjerte men en svak hjerne. Smarte folk ser ut til å ofte drive med presis det samme, bare i mer innviklede og krevende versjoner av overfladiskhet.

Vi vet bare det vi vet. Fysikeren Richard Feynman sa noe interessant i et intervju, da han hadde blitt spurt om å forklare et innviklet begrep — om kvantefysikk eller hva det nå var. Han svarte at, vel, han kunne gjerne fortelle om det fysikkbegrepet, men utgreiingen ville ikke egentlig hjelpe intervjueren noe særlig. For ordene og begrepene i forklaringen var ukjent for intervjueren, og temaet handlet om noe som er så innviklet og komplisert at man ikke kan få noen snarvei av eksperter, hvis man selv ikke besitter det nødvendige begrepsapparatet. I virkeligheten måtte man blitt noe av en ekspert i fysikk, selv, hvis man skulle vite hva temaet egentlig handlet om.

Men sånt vil vi kanskje ofte ikke høre; det at begreper eller idéer som ligger til grunn for samfunnet og kulturen rundt oss skulle være utenfor vår rekkevidde, det er i mange situasjoner kansje noe stoltheten ikke tillater oss å anerkjenne. Da er det lettere å konkludere at det vi faktisk er istand til å se, ‘jo må’ være hva situasjonen dypest sett dreier seg om. For vi er jo ikke dum… Er vi?