Den av og til omtalte ‘tidsklemma’ handler ikke bare om kultur og forventninger om japanske tilstander med stadig overtid på arbeidsplassen (altså i ansettelsesforhold) og at man på Instagram ‘må’ kunne vise til en rikholdig liste av fancy fritidsaktiviteter. En eller annen YouTube-er sa noe om at penger egentlig er tid. Ja, mange liker nok faktisk sin jobb/skole og fritidsaktiveter — men det han tydeligvis mente er at de som vil bli rik ofte egentlig ønsker å ta tilbake eierskap over tiden sin.

Ved siden av å stå i lønnsarbeid for å bli istand til å betale (tilsynelatende stadig høyere) regninger, opplever du kanskje at der i praksis er mange mennesker rundt deg som ønsker å legge beslag på den oppmerksomheten og tiden du har. Eksempel: Hvis jeg ikke tar feil er Facebook blitt formelt dømt for å ha laget tjenesten på måter egnet til å holde folk mest mulig engasjert på den plattformen. Jo flere ‘øyne’, jo mer annonseinnteker! Det kommersielle er jo åpenbart en del av kampen om din oppmerksomhet og tid. I tillegg har vi så de som prøver å dominere kulturen og samfunndebatten rundt deg, av grunner som er ideologiske, politiske og lignende.

Jeg kan huske et klipp av stakkars Britney Spears på tiden da hennes psykiske tilstand begynte å bli et offentlig tema. I opptaket var hun hjemme og snakket med kjæresten om at hun ikke følte seg bra, fordi hun følte at hun ‘gikk glipp av’ sosiale og kule ting som antagelig foregikk. Noe tilsvarende er det kanskje som gjør at folk ser på Dagsrevyen hver dag (eller hva det programmet for tiden heter) eller at de kanskje — som meg — bruker tid på ‘doom scrolling’ på YouTube for å se hva podcastere forteller at skjer i verden denne uken…

Hva om det er mulig — for eksempel med delvis hjelp fra A.I. i form av sånne ‘chat bots’ eller mer fancy ‘agenter’ — å sy sammen et informasjons- og aktivitetsopplegg som er mye mer økonomisk? Da tenker jeg ikke pengemessig økonomisk men det å oppnå en følelse av at du er informert om relevante sosiale hendelser direkte — basert på egne interesser, ikke indirekte via interessene til mange forskjellige aktører som i dine omgivelser ‘roper høyest’. Hvor mye tid og oppmerksomhet, sånn prosentmessig sett, kunne du vinnne tilbake ved å ha tilgang til et opplegg tilpasset dine virkelige behov, i motsetning til å være overlatt til opplegg satt sammen av aktører som har sine egne agendaer overfor deg?

Og kan det hende at den prosenten du faktisk hadde vunnet er godt under kravet for en følelse av eierskap til din egen situasjon?

Nå har jeg for min del vært fri for fjernsynsapparat i over 20 år. Jeg hører heller ikke på tradisjonell radio eller leser aviser, så jeg opplever lite av det medietrykket mange har levd med og regnet som en selvsagt del av livet. Avskaffingen av fjernsynsmonopolet og så, rundt 1995, innføringen av en allmenn tilgang til Internett (med stadig bedre båndbredde), har jo veldig tydelig gjort nyheter og kommentarer mindre sentralisert. Å ‘skreddersy’ måten man holder seg litt oppdatert på, er teoretisk mulig. Men måten jeg og mange andre gjør det på er jo basert på innfall og ‘algoritmene’ som YouTube og andre bruker for å presentere innhold de tror jeg vil like — og som vil holde meg lenger på plattformen deres.

Hvis man ‘kutter ut mellommannen’, folk som betaler med tid og arbeid for å holde på din oppmerksomhet, virker det for meg rimelig at det du egentlig trenger kunne blitt servert på en mye bedre og for deg mye mindre krevende måte. Så ville du og andre ha mer igjen av oppmerksomhet og tid og overskudd, til eget liv.