Noen føler at de blir manipulert og dyttet hit og dit av ‘makta’ og forskjellige teknikker som ikke alltid vises åpent frem i dagslys. Dette kan jo være en grådig forstyrrende følelse for de som ubevisst sitter med et selvbilde der de er ‘alle tings målestokk’, allvitende, ja en slags guder. Plutselig kommer påvirkning inn fra siden som ikke stemmer med virkelighetsoppfatningen, og man får en ekkel, brå vekking.
Det heter at vi spiller roller, og oppfører oss forskjellig i den ene og den andre sosiale situasjonen, for eksempel som sønn, far, kollega, sjef, som kamerat, og så videre. Jeg så en henvisning til han ganske legendariske psykologen Carl Jung, tror jeg det var, på en video på Internett, om at man har forskjellige slags persona (engelsk, usikker på korrekt oversettelse av dette ordet) utifra rollen man har i en gitt situasjon. Men, var poenget, at dette ikke nødvendigvis er et problem. Å bruke sånne metoder sosialt er naturlig og praktisk så lenge man er klar over at man bruker denne persona for formålet i situasjonen man står i. Men, noen taper oversikten over hvordan det foregår, og da er det plutselig de selv som blir brukt av en sånn her persona. Da har det sluttet å være bra.
I oss selv er vi det vi er; sjelen, ville noen kanskje kalle det. Så har vi altså at situasjoner og omstendigheter bringer frem forskjellige sider ved oss, fra den ene stunden til den andre. Jeg kan for eksempel være jævla utålmodig hvis jeg er dehydrert, søvndeprivert eller sulten… Eller jeg kan være veldig fint avbalansert hvis alt det er orden på, og jeg dessuten er ute og spaserer i naturskjønne omgivelser en dag når været dessuten er på topp og veldig behagelig.
Så har vi merkelapper og kulturelle idealer. Ja, soss og frik er klassikeren kjent fra Halvsju… Og så har du sikkert i tillegg en god del varianter og variasjoner, og også noen ‘bokser’ som ikke nødvendigvis har navn men som vi ubevisst oppfatter oss selv som stående i, utifra forskjellige sosiale omgivelser. De som også har sett noen amerikanske filmer fra 90-tallet har antagelig hørt om jocks og nerds.
Og så kan vi trekke inn forskjellen på ordet og tingen. Merkelappen blir kanskje oppfattet på en viss måte, men i noen av disse filmene viser det seg kanskje at de ukule og teite triumferer, og viser seg å ha personlige egenskaper som ikke var forventet utifra merkelappen.
Kulturen forandrer seg. Nå for tiden snakker noen om kulturkrigen, og fra før har mange hørt om kulturrevolusjon. I kristendommen kan man ha at en vekkelse går over landet, og på andre siden kan du ha sånne rødstrømper (hva det nå egentlig betyr) som offentlig brenner sine brystholdere, eller Edward Bernays sine influensere… som går i tog for å hevde amerikanske kvinners rett til å røyke. Kvinnen skulle tradisjonelt tie i forsamlingen, det har jeg ihvertfall inntrykk av at Bibelen foreskriver, men nå blir vi omtrent fortalt at en mann som taler er mansplaining og er toxic.
Hvis du har vært flink pike eller flink gutt og gjort det du forstod at noen ville du skulle gjøre, og har dundret fremover gjennom alle de foreskrevne milepælene fra du begynte i Barnehage, da fins en liten risiko for at du er en av de som ikke har tatt noe særlig tid til å stoppe opp for å liksom ‘kjenne etter’. Noen har gått hardt på tette timeplaner, kaffe, kanskje alkohol, kanskje andre ting. Dette kan minne om en tilværelse med skylapper på. Visst er det i endel tilfeller ‘oppskriften’ på suksess og fremgang på mange slags réelle måter, men bildet man navigerer etter er da i mer eller mindre vesentlig grad ferdig regissert av noen andre, av noen overordnete. De vil kanskje ditt beste, og vet akkurat hva du burde gjøre. Men det er ikke alltid sånn.
Hvis du har en iboende egenskap som biologisk vesen, riktignok med sunne evner til å tilpasse deg fra en situasjon til den neste, sitter med en merkelapp og litt er plassert ‘i bås’ rent sosialt og kulturelt, men kanskje også er i en formell, juridisk og økonomisk situasjon, og er underordnet politikk som ikke alltid er fullt ut oppfattet av alle, og dessuten finner at du skal drive med navigering av diverse teknologiske løsninger, det være seg epost, sosiale media, NFC-betaling med mobilen, kode-brikker og Bank-ID, bompenge-greier og biometriske Pass, og at du online spores basert på interesser, av algoritmer, og får servert reklamer av AI-genererte tekster, fjes og stemmer, da begynner kanskje skylappene å bli ganske tilstrammet, egentlig.
Å være opprører, og som Alice Cooper ‘raise your fist and yell’, det føles kanskje skikkelig kult, ikke minst hvis du har flere sånn tøffe folk rundt deg som klapper deg på skulderen. Nå er du liksom både Sid Vicious og Stein Lillevolden, på en gang. Men langsiktig sett vet jeg ikke at misnøye er en strategi. Å være sint og sur er egentlig ikke noe argument og ikke noen plan for å skape den sosiale realiteten du trenger for å ha det sundt og bra som hva du egentlig er – i deg selv som menneske og biologisk vesen.
Hvis kulturkriger og -revolusjoner brått forandrer måten folk lever på, betingelsene, så kan det være en nødvendig korreksjon av et dårlig utgangspunkt. Eller det kan være at både utgangspunktet og der man ender opp, begge stemmer dårlig med dine behov. Det vi også ser at folk er villige til å dø og drepe for motsatte agendaer. Kanskje skyldes det at de er skikkelig dum, forvirret og villedet, og at en eller begge rett og slett tar feil. Men det kan også være at folk virkelig trenger forskjellige ting, og at der ikke fins noe enkelt svar som er ‘riktig’ når det gjelder hvordan det sosiale burde fungere. Altså at begge krigerne, på hver sin side, har rett utifra seg selv.
Samfunnet har forandret seg merkbart gjennom mange av oss sin egen levetid, når det gjelder teknologi, juss, kultur, ideologi og religion, demografi, økonomi, arbeidsliv, familie, læring, og så videre og så videre. Noen av disse forandringene har vel skjedd på en slags naturlig og delvis kaotisk måte, men bak samfunnsutvikling ligger også alltid en viss grad av grunnleggende styring, tenking, publiserte bøker og planer.
Derfor er det også voksent og våkent hvis man selv tar tak i skjeen, og begynner å velge hva man skal oppfatte og få med seg av hvor eget liv blir forsøkt ledet av elitene og deres teknologi, metoder og tenkemåter, og av prinsipper man selv – og sammen med andre – kan ta tak i for å eie mer av det som skjer. Dette betyr at det er ok å være del av et miljø som til en viss grad er intellektuelt, som møter opp på foredrag, som hører på podcaster om seriøse tema og tanker, leser litt ‘langlesing’-artikler fra folk man liker på Substack eller sånne steder, kanskje også kommer seg gjennom et par bøker som ikke er ren underholdning men tar grundig opp underliggende sider ved samfunnsutviklingen.
Legg igjen en kommentar