Noen av de som betaler med kroner n\u00e5r de skal ha dagligvarer, eller f\u00f8lger litt med p\u00e5 nyhetsmeldinger, eller tilbringer hverdagen p\u00e5 en arbeidsplass eller skole, \u00f8nsker seg et mer menneskelig samfunn.<\/p>\n\n\n\n
Hva ligger i den vendingen? Noen ganger g\u00e5r det an \u00e5 f\u00e5 inntrykk av at definisjonen som brukes n\u00e5r det gjelder menneskelighet, er ‘meg’. Alts\u00e5 at noen av de som snakker om hva det er som er menneskelig<\/em>, egentlig mener seg selv <\/em>(eller m\u00e5ten de oppfatter seg selv p\u00e5). Og at andre folk da ikke<\/em> er menneskelig. Er dette, i s\u00e5 tilfelle, en nyttig definisjon av hva menneskene som art\/raser egentlig er? <\/p>\n\n\n\n En m\u00e5te \u00e5 illustrere tenkem\u00e5ten, kunne v\u00e6re \u00e5 foresl\u00e5 en familie, Hansen, som eier en katt. Familien Hansen oppfatter at deres katt, Mons, er en katt, men at katten til familien Svendsen lenger borte i gaten ikke<\/em> er en katt. Fordi den som bor lenger borte i gaten kan sies \u00e5 ha en personlighet som er annerledes, sammenlignet med egenskapene til katten Mons.<\/p>\n\n\n\n Et uttrykk sier at det er veldig vanskelig \u00e5 l\u00f8se et problem, hvis man ikke vet hva problemet er. De som \u00f8nsker seg et mer menneskelig samfunn, kan det tenkes at har forbedringspotensiale n\u00e5r det gjelder virkelig innsikt i hva menneskeartens forskjellige egenskaper er. <\/p>\n\n\n\n Religion og politisk ideologi har mange entusiastiske tilhengere. I s\u00e5nne sammenhenger oppleves forskjellige former for mening og holdepunkter. Og der tilbys ogs\u00e5 id\u00e9er om hva mennesker egentlig er. Folkemassene, allmuen, kan som kjent av og til kjennetegnes av kortsiktig og overfladisk tenking. <\/p>\n\n\n\n At noe har oppslutning og er popul\u00e6rt, trenger ikke n\u00f8dvendigvis bety at det er av h\u00f8y intellektuell kvalitet. Det kan nok v\u00e6re det, men man trenger ikke \u00e5 tro at det n\u00f8dvendigvis er det.<\/p>\n\n\n\n En tanke eller et faktum som kan gi et overraskende og forvirrende skifte av perspektiv, i livet som menneske, gjelder en viss del av det fysiske utseendet til arten: h\u00e5ret. Ja, noen har mer enn andre, men det er en annen sak. Biologisk sett er det nemlig p\u00e5 den m\u00e5ten, som mange antagelig ikke har tenkt s\u00e5 konkret p\u00e5, at mennesket er en art som har lang pels<\/em> p\u00e5 hodet. Dette er noe som menneskene faktisk deler med endel andre arter.<\/p>\n\n\n\n 2026 kan det hende at ikke blir \u00e5ret der samfunnet blir mer menneskelig. Og det er en risiko, at veldig<\/em> mange \u00e5r kommer til \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r et s\u00e5nn skifte blir sett. Ihvertfall hvis kulturen og id\u00e9ene i samfunnet bare seiler rundt opp\u00e5 overflaten, og ikke f\u00e5r bedre tak i temaet menneskelighet.<\/p>\n\n\n\nL\u00f8sningen<\/h2>\n\n\n\n