{"id":263,"date":"2026-04-12T19:00:00","date_gmt":"2026-04-12T17:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/?p=263"},"modified":"2026-04-11T20:37:03","modified_gmt":"2026-04-11T18:37:03","slug":"min-formoderne-servitrise","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/2026\/04\/12\/min-formoderne-servitrise\/","title":{"rendered":"Min f\u00f8rmoderne servitrise"},"content":{"rendered":"\n

Det kan v\u00e6re trivelig \u00e5 g\u00e5 til et profesjonelt spisested. For min del er der noe s\u00e6regent ved nasjonalistiske s\u00e5nne steder, som en thailandsk bistro eller kinakafe. Jeg fikk lov til \u00e5 markere litt at det er s\u00e5nn ferieperiode og overgang fra vinteren, akkurat n\u00e5, med et enkelt bes\u00f8k p\u00e5 et s\u00e5nt etablissement.<\/p>\n\n\n\n

Damen kom bort med mitt lille m\u00e5ltid som jeg hadde kj\u00f8pt, og det var ganske tydelig at hun var stolt over maten som hun, eller kanskje kollegaen, har laget fra grunnen, og som er en del av deres kultur. Hyggelig. Det var litt p\u00e5fallende hvordan oppvelsen min i forhold til det som kalles service, var annerledes enn det man kanskje f\u00e5r p\u00e5 forskjellige andre, rent urbane, steder der saken bare er profitt og \u00e5 ha en slags stillingsinstruks.<\/p>\n\n\n\n

Med den nasjonale kulturen — som kan strekke seg flere hundre \u00e5r, teoretisk ogs\u00e5 mer, tilbake i tiden — ligger noe veldig n\u00e6rt, ekte og umiddelbart i m\u00e5ten de gj\u00f8r ting p\u00e5, som jobber p\u00e5 s\u00e5nne nasjonalistiske steder. For meg er det sl\u00e5ende.<\/p>\n\n\n\n

Maten de damene lager, kan de veldig godt ha l\u00e6rt av sin mor \u00e5 lage. Og\/eller av sine bestem\u00f8dre. Det \u00e5 servere noe de har laget samvittighetsfullt, er noe som henger sammen med roller i kulturen gjennom tusenvis av \u00e5r. Det er tanken som jeg f\u00e5r. Hva kvinnene bidro med, uten at jeg sier at menn ikke kunne eller burde lage mat, var s\u00e5nne hjemlige ting, hva man i urbane sammenhenger og p\u00e5 engelsk kanskje ville kalle ‘hospitality’, eller alts\u00e5 restaurantbransjen og s\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det var neppe s\u00e5 enkelt som at kvinnen var lenket til kj\u00f8kkenet, for \u00e5 lage sandwicher, — dopet ned p\u00e5 Valium eller tilsvarende, og helt motivert av frykt for \u00e5 bli mishandlet hvis mannen ikke var forn\u00f8yd med husarbeidet.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5nn tenker ikke jeg at kj\u00f8nnsrollene m\u00e5 ha v\u00e6rt. Det kan vel like gjerne ha v\u00e6rt s\u00e5nn at mannen gikk for \u00e5 jobbe i ‘kullgruven’ eller tilsvarende, og av og til risikerte livet i tungt arbeid som kvinnen skj\u00f8nte at p\u00e5 sett og vis var mannens ansvar, og noe hun heller ikke hadde lyst til \u00e5 konkurrere med han om. Skulle han kunne st\u00e5 i det over tid, dag etter dag, viste der seg visse andre oppgaver i hjemmet, landsbyen, stammen, og s\u00e5 videre, som kvinnene kunne bidra med.<\/p>\n\n\n\n

Kulturen bak rent kapitalistiske og urbant funderte restauranter og s\u00e5nt, er forskjellig. De som vil, kan kanskje sammenligne med en tur p\u00e5 IKEA kontra et bes\u00f8k i en ‘workshop’ der butikkinnhaveren selger varer som hun eller han har laget selv, ekte h\u00e5ndverk, i verkstedet p\u00e5 bakrommet. <\/p>\n\n\n\n

Jeg g\u00e5r nok gjerne p\u00e5 IKEA, i visse sammenhenger. Men de to tingene er forskjellige. Noen av de elementene som fins p\u00e5 nasjonale etablissementer g\u00e5r ikke an \u00e5 gjenskape, uansett hvor bra servit\u00f8rskole noen har g\u00e5tt p\u00e5. Det f\u00f8ler akkurat jeg meg helt trygg p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n