{"id":359,"date":"2026-05-03T19:00:00","date_gmt":"2026-05-03T17:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/?p=359"},"modified":"2026-04-25T22:37:25","modified_gmt":"2026-04-25T20:37:25","slug":"om-mal-og-vei","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/2026\/05\/03\/om-mal-og-vei\/","title":{"rendered":"M\u00e5l og vei"},"content":{"rendered":"\n

En storsl\u00e5tt visjon da allmuen ikke bare hadde f\u00e5tt nettilknytning men ogs\u00e5 f\u00e5tt det p\u00e5 en liten duppeditt som kan b\u00e6res i jakkelommen, var at kunnskap og informerthet n\u00e5 skulle bli vidt utbredt! S\u00e5 kom hverdagen, og mobilen ble for det mest brukt til Candy Crush, kattevideoer og selfies. Men hvordan st\u00e5r det egentlig til med samfunnsengasjement blandt ‘ungdommen n\u00e5 til dags’, og hvilke muligheter har man — og \u00f8nsker man \u00e5 ha — i n\u00e6rmeste fremtid?<\/p>\n\n\n\n

Ja, fokuset er selvsagt et interessant tema n\u00e5r det gjelder fors\u00f8k p\u00e5 kommunikasjon og m\u00f8ter, mellom de som har ganske selvstendige synspunkter i forhold til samfunnsutvikling man kan se i Norge og i resten av verden. Om folkebevegelse og ‘kj\u00f8ttvekt’, har Landsorganisasjonen (LO) v\u00e6rt viktig for ‘makta’ i Norge. B\u00e5de Ut\u00f8ya og \u00c5pen post er jo ganske inkluderende, eller folkelig, ved siden av seri\u00f8se debattprogram p\u00e5 ‘Arbeiderpartiets Rikskringkasting’ og Universitetet i Oslo.<\/p>\n\n\n\n

Noe \u00e5 tenke p\u00e5, for de som \u00f8nsker \u00e5 delta i direksjonen samfunnet beveger seg i, kan v\u00e6re om veien fremover handler om \u00e5 bygge seg opp innenfra — med fokus p\u00e5 interne arrangement — eller om man burde strebe etter \u00e5 bli en slags ‘paraply’ som for eksempel Facebook har oppn\u00e5dd enorm makt ved \u00e5 bli. Jeg snakket hin dagen med lederen i en idrettsforening jeg er med i, om digital kommunikasjon og det at mange beklageligvis tar for gitt den kanskje litt merkelige id\u00e9 at ‘Facebook = Internett’.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Politiserende b\u00f8nder<\/em> (1848), av Adolph Tidemand<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n

‘Adolph Tidemands maleri Politiserende b\u00f8nder fra 1848 er preget av nasjonalromantikken. Samtidig gir maleriet likevel utrykk for noe mer. B\u00f8ndene p\u00e5 bildet diskuterer, leser og f\u00f8lger alvorlig med i det som skjer. Slik formidler bildet ogs\u00e5 et politisk engasjement og \u00f8kt selvbevissthet. Foto: Grev Wedels auksjoner AS’<\/p>\nnorgeshistorie.no<\/a><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Artistnavn og sponsorer gir meg inntrykk av at Rodeo kommer til \u00e5 bli et av de viktigste arrangementene i Oslo sommeren 2026. S\u00e5nn sett er nok festivalen minst like seri\u00f8s som eksplisitt ideologiske foreninger og alternative media i Norge, som st\u00e5r for det man kan kalle anti-globalisme. Folkene bak Rodeo er enten bevisste og t\u00f8ffe folk som representerer selvstendighet og en motstemme i kulturkrigen, gitt profilen som den festivalen faktisk har. Eller de er kontrollert opposisjon… Men jeg ser for meg at der blir endel r\u00f8de MAGA-hatter \u00e5 se. <\/p>\n\n\n\n

Denne blogg-posten her kunne v\u00e6rt en slags ‘op-ed’ innenfor sammenhengen av alternative media og milj\u00f8er. Men sp\u00f8rsm\u00e5let blir, igjen, hvordan fokuset der skal v\u00e6re. En stk. versjon er jo sosial hygge, \u00f8l, og klappe for offisielle talere. Derimot ville noen \u00f8nske seg mer av en slags ‘folkem\u00f8ter’ og dypere samtale. B\u00e5de fysiske treff og nettet kan selvsagt brukes til det sistnevnte. Historisk har folkelig informerthet og kommunikasjon spilt en viktig rolle i \u00e5 flytte makt fra en overordnet og sentral minoritet, og utover i den generelle befolkningen. Det handler da om aktiv, individuell deltakelse. Og en annen akse kan alts\u00e5 tenkes \u00e5 v\u00e6re internt fokus kontra ‘paraply’-funksjon for mest mulig av det man \u00f8nsker \u00e5 se.<\/p>\n\n\n\n

Eksterne linker<\/h2>\n\n\n\n