{"id":480,"date":"2026-06-28T19:00:00","date_gmt":"2026-06-28T17:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/?p=480"},"modified":"2026-06-26T15:40:12","modified_gmt":"2026-06-26T13:40:12","slug":"om-a-sette-din-kontekst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/2026\/06\/28\/om-a-sette-din-kontekst\/","title":{"rendered":"Om \u00e5 sette din kontekst"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Oppmerksomhet er styrende. N\u00e5r et menneskes oppmerksomhet f\u00f8rst er fanget, er alts\u00e5 rammen satt, og alt som f\u00f8lger etterp\u00e5 er underordnet den rammen. S\u00e5nn kan du f\u00e5 at mennesker p\u00e5 Gr\u00f8nland, eskimoer, er s\u00e5 opptatt av sn\u00f8 at de har laget 20 forskjellige begreper og ord for typer som de har g\u00e5tt inn i \u00e5 skjelne. Mennesker som reiser til Paris, selv om jeg ikke vet om sjokket i disse dager akkurat kommer av h\u00f8ykultur?&#8230;, har i en s\u00e5nn grad blitt satt ut av renessansekunsten at der fins en psykiatrisk diagnose p\u00e5 psykose de opplever. Hverdagslivet hjemme hadde ingen felles m\u00f8tepunkter med hva de opplevde p\u00e5 ferie, og det ble rett og slett for mye \u00e5 h\u00e5ndtere. Det g\u00e5r som kjent an for mennesker \u00e5 venne seg til nesten hva som helst \u2013 p\u00e5 godt og vondt! Mennesker med flott kontor og utsikt over byen kan imponere bes\u00f8kende stort. Men selv har de kanskje for lengst blitt vant til de luksuri\u00f8se omgivelsene, og legger ikke lenger merke til det. De bare gj\u00f8r jobben sin, og det er hva kontoret etterhvert er blitt for de \u2013 bare et &#8216;sted&#8217; med praktisk funksjon. Tilsvarende kan folk leve i elendighet, men etterhvert er det bare &#8216;normalen&#8217;. De har ikke sin oppmerksomhet p\u00e5 noe annet. Og hva de navigerer i hverdagen er de forskjellige nyansene som begrensningen av den elendige situasjonen setter. Skylappene er p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Skylappene er egentlig alltid p\u00e5 \u2013 p\u00e5 godt og vondt. S\u00e5nn er hjernen. Jeg la merke til dette blandt annet da jeg gikk inn p\u00e5 en klesbutikk i en etablert kjede her i Norge, som jeg husker siden 1980-tallet. Da jeg gikk inn fra gaten og var innenfor d\u00f8ren var stemningen og sammenhengen rundt meg plutselig enormt annerledes, sammenlignet med gaten utenfor. Alt i butikken er gjort med selvf\u00f8lgelighet, innenfor et veldig konkret fokus. &#8216;Verden&#8217; handler plutselig om t-skjorter, belter, undert\u00f8y og dongeribukser, herreavdeling, dameavdeling og barneavdeling. Og popmusikk. Og typiske klesbutikk-ansatte. Lukten, alt \u2013 det oppleves s\u00e5 selvsagt n\u00e5r man er i lokalene til butikken.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">En som var flink til \u00e5 tulle med denne typen ting \u2013 ofte nok litt misforst\u00e5tt omtalt som bare stand-up-komiker \u2013 var Andy Kaufmann (anbefales sterkt!). Han tok alts\u00e5 forutsetningene som er gjort i en gitt sosial sammenheng, og skrudde ting rundt; resultatet var at publikum ble forvirret og satt og lo litt bortkomment og usikkert&#8230; Fantastisk! De som skj\u00f8nner hvordan vi mennesker fungerer, n\u00e5r det gjelder dette, kan ogs\u00e5 kontrollere oss. Som den kjente lingvisten Noam Chomsky har sagt: m\u00e5ten \u00e5 kontrollere folk p\u00e5 er \u00e5 begrense hva som er tillatt \u00e5 snakke om \u2013 men \u00e5 tillate veldig livlig debatt innenfor det smale spekteret av tillatte tema. La oss se p\u00e5 et par kjente uttrykk. &#8216;Ta til du skjems!&#8217; Ja, hvis du ikke utfordrer grensen, hvordan kan du vite hvor den befinner seg? &#8216;For \u00e5 vite hvem som bestemmer over deg \u2013 legg merke til hvem du ikke f\u00e5r lov til \u00e5 kritisere!&#8217; Igjen, grensene blir synlige f\u00f8rst n\u00e5r du trakker over de grensene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Der fins mange sammenhenger, og i l\u00f8pet av en dag g\u00e5r man fra den ene til den andre \u2013 med deres forskjellige forventinger og betingelser, stemninger og kulturer. Som for eksempel kan oppleves n\u00e5r man g\u00e5r gjennom d\u00f8ren og inn i en butikk med sterkt og etablert konsept. Men om vi selv er uoppmerksomme p\u00e5 dette, s\u00e5 betyr ikke det at <em>alle<\/em> er. Et engelsk begrep er &#8216;Overton-vinduet&#8217;, noe tilsvarende det Chomsky snakket om, rammen av tillate debatt-tema. Hvem er det som setter Overton-vinduet, og bestemmer hva som &#8216;g\u00e5r an&#8217; \u00e5 si? Og, i ditt private liv, hva er betingelser som du aksepterer blindt og uten \u00e5 tenke over det, som har blitt gitt for eksempel av fattigdom, kunnskapsl\u00f8shet og idioti i samfunnet rundt deg \u2013 eller av konspirat\u00f8rer med vond vilje? En scene i Robin Williams\u2013filmen <em>Dead Poets Society<\/em> (1989) har jeg av og til tenkt p\u00e5, der han som ny l\u00e6rer p\u00e5 en britisk kostskole beordrer elevene til \u00e5 reise seg opp, og \u00e5 s\u00e5 stig oppe og st\u00e5 opp\u00e5 skrivebordet! &#8216;Dere har v\u00e6rt i dette klasserommet hundrevis av ganger,&#8217; sier han, &#8216;men dere har aldri sett rommet fra denne vinkelen!&#8217;<\/p>\n<div class=\"gsp_post_data\" \r\n\t            data-post_type=\"post\" \r\n\t            data-cat=\"hverdagsfilosofi\" \r\n\t            data-modified=\"120\"\r\n\t            data-created=\"1782673200\"\r\n\t            data-title=\"Om \u00e5 sette din kontekst\" \r\n\t            data-home=\"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Oppmerksomhet er styrende. N\u00e5r et menneskes oppmerksomhet f\u00f8rst er fanget, er alts\u00e5 rammen satt, og alt som f\u00f8lger etterp\u00e5 er underordnet den rammen. S\u00e5nn kan du f\u00e5 at mennesker p\u00e5 Gr\u00f8nland, eskimoer, er s\u00e5 opptatt av sn\u00f8 at de har laget 20 forskjellige begreper og ord for typer som de har g\u00e5tt inn i \u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_s2mail":"yes","footnotes":""},"categories":[6],"tags":[23,7,8,24],"class_list":["post-480","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-hverdagsfilosofi","tag-begrepsapparat","tag-kultur","tag-psykologi","tag-sprak"],"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/480","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=480"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/480\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":486,"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/480\/revisions\/486"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=480"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=480"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulfers.top\/hjemmeside\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=480"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}