Boklansering idag (lørdag 19. september 2026) ble avholdt ved kongens park, som et seminar av foreningen Fritt Vaksinevalg: Statsautorisert smerte, av Trond Skaftnesmo. Temaet er Norges offisielt største medisinske eksperiment gjennom tidene.
I tillegg til forfatteren var der en liten håndfull andre talere, og anledning ble også gitt for publikum til å stille spørsmål og kommentere. Flere fagfolk var tilstede, som talere, publikum og arrangør. En som tydeligvis hadde vært involvert fra Statens side under selve dette eksperimentet som foregikk fra 1988 til 1991, hadde vært intervjuet i boken og deltok også på arrangementet idag. Det kan jo sies å være litt prisverdig, gitt at ikke alle i salen nødvendigvis var positiv til rollen Staten hadde spilt.
Vi fikk høre om noe rundt selve det medisinske, om juss, politikk og kommersielle interesser, og involvement av amerikansk militær forskning i en situasjon etter 1976 der amerikanere selv ikke kunne forventes å ville delta i noe vaksineeksperiment.
En stor del av det problematiske som har blitt hevdet i tiden etter disse injeksjonene ved Staten sine Ungdomsskoler og i Militæret, hørtes ut til å handle om ME (myalgisk encefalopati, eller utmattelsessyndrom). Tilfeller ble nevnt der unge ble påfallende dårlig i tiden etter injiseringene, noe som kan se ut til å ha direkte sammenheng. En konkret ting som ble understreket, var at den såkalte placebo-gruppen faktisk ikke hadde blitt injisert med ren saltvannsoppløsning men med både aluminium og kvikksølv. Det vil si at ingen virkelig kontrollgruppe eksisterte, hvis man tenker at kvikksølv og aluminium selv i små doser har noen påvirkning på kroppen.
Et interessant uttrykk ble sitert fra noen hundre rapporter fra deltakere i eksperimentet, der en hadde kalt det tvangsvaksinering. Det var jo ikke det, juridisk sett, presiserte forfatteren fra talerstolen, men der eksisterte et sterkt sosialt press. En annen deltaker hadde rapport noe lignende fra hans opplevelse i Militæret (deltakerne var 18–21 år).
Forfatteren hhadde noen grunnleggende spørsmål på PowerPoint, om hvordan hele avviklingen kunne skje, og hvordan man kan unngå at det skjer igjen. I den sammenhengen kan det også gjentas, som en fra salen observerte, at NRK og Aftenposten ikke hadde sendt noen for å formidle noe fra seminaret, til befolkningen. En annen i salen delte med oss at hun egentlig hadde opplevd trusler etter å ha løftet temaet om mulige bivirkninger av eksperimentet, i media. Hennes venninne fortalte om opplevelsen av tillit som forsvant, til de hun sa skulle ta vare på henne.
Hva det amerikanske militæret, Glaxo-Smith-Kline og Staten i Norge egentlig bryr seg om individuelle skjebner blandt allmuen, kan man vel spørre om. Svaret mange sitter med i utgangspunktet – hva de antar og tar for gitt – er kanskje underbevisst koblet sammen med stammeinstinkter og en primal forventning om familie, klan, patriotisk kultur.
Hun som hadde sluttet å ha tillit til Staten, sa at det kanskje ikke er så rart om noen begynte å tenke litt i retning konspirasjoner. En konspirasjon er som kjent da en skjult agenda.
Det er kanskje heller ikke så rart hvis man konkluderer at måten å redusere sånne operasjoner fra en overordnet autoritet i samfunnet, er å ta tilbake mer eierskap til ‘narrativet’. Det er ikke sant at et moderne eller engang et stort og gjennomorganisert samfunn er en koselig familie. De som tillitsfullt benker seg, menige, når myndighetenes såkalte nyheter og programmer sendes på fjernsyn, eller sender sine barn til Statens skole, og så videre, oppfører seg som det Bibelen kaller ‘flokken’. I religion er dette et fundamentalt begrepspar: flokken og hyrden. Herunder da også tilfeller med dårlige hyrder… Lever man i et formelt strukturert samfunn, er det som en godtebutikk for psykopater. Plutselig er de menige så blitt kultmedlemmer, og drikker Kool-Aid.
Derfor er seminarer og bøker så fint. Fra salen hørte vi også at boklanseringen kommer til å dekkes journalistisk, om enn av, nesten selvsagt, andre institusjoner enn NRK og Aftenposten. En buddhistisk fabel handler om en mester som sa til eleven: ‘Hvis du sier til meg at denne stokken ikke eksisterer, slår jeg deg med den. Hvis du sier at den eksisterer, slår jeg deg med den.’ Svaret på gåten er egentlig enkelt: leksen var at eleven skulle skjønne at han måtte ta stokken ifra mesteren.
Legg igjen en kommentar